Det moderne gjennombrudd

Litteraturens program
Georg Brandes mente nordisk litteratur hang igjen fra romantikken, og ville at litteraturen måtte kritisere og avsløre gammeldagse holdninger for å vekke debatt i samfunnet. Hvis den gjorde det, var den moderne. Han holdt et foredrag i 1876 hvor han inspirerte norske forfattere til dette.

Realismebegrepet
Vi sier at naturalismen er en del av realismen, siden både realister og naturalister ville øve samfunnskritikk og ta oppgjør med romantikken. De ville skildre samfunnet nød og undertrykkelse kom frem.

Realister mente at menneskene har en vilje, og at de kan velge ansvar og moral, mens naturalister mente at livet var bestemt av arv og miljø. De ville beskrive alt ned i den miste detalj, så litteraturen ble oppfattet som pessimistisk.

De hadde forskjellig skrivemåte, ettersom realistene ville avdekke virkeligheten, mens naturalistene skulle ha hele sannheten fram.

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Bjørnson var norsk forfatter, dikter og samfunnsdebattant, og er kjent som en av ” de fire store”. Han mente det var alle menneskers plikt å arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning.

Bjørnson er kanskje mest kjent for å ha skrevet nasjonalsangen, men har også blitt kjent for hans bondefortellinger og Faderen. I 1903 fikk han nobels fredspris for å være den første som introduserte kritisk realisme i dramaet ”En Fallit”.

Faderen
I novellen Faderen kommer realismen til uttrykk blant annet i det at faren var optimistisk og hadde fremtidstro. Han kjøpte sønnen de beste plassene i kirken og ønsket han alt godt. Realistene ønsket å formidle en naturlig og troverdig virkelighet, noe denne historien absolutt bærer.

Lekse til mandag 19. oktober: Det moderne prosjekt

John Locke (1632-1704) 

Han var en britisk filosof og empirist, og var med å forme det moderne prosjektet. Empirisme sier at all kunnskap bygger på erfaring, og må kunne erfares for at det skal bli en teori. Locke ga også ut bøker om toleranse og styresett, hvor han ga uttrykk for at statens viktigste oppgave var å sikre den enkeltes rettigheter og religionsfrihet. Ha ga store inntrykk på senere personer som Rousseau og Voltarie

Jean-Jacque Rousseau (1722-1778)

Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof, forfatter og samfunnskritiker. Hans tanker lå i folkesuvereniteten og sin egen ideologi ”tilbake til naturen”, og var en inspirator for den franske revolusjon. Han skrev to bøker, ”Samfunnspakten” og ”Èmile”. Rousseau gikk til angrep på den private eiendomsretten, og ville at alle skulle dele jorden, noe som ville avskaffe adelen og godseieres privilegier

Francois Voltaire (1694-1778)

Voltaire ble i sin tid lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte framfor alt det franske samfunnet før revolusjonen, med maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken og måten den ble tolket på. Dette hadde ikke med at han ikke trodde på Gud. Men fordi han var Deist anerkjente han kun Gud som skaper, og ikke det at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Han var forkjemper for ytringsfrihet, menneskerettighetene, rettsikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev mye i ulike sjangrer. Hans mest leste roman er Candide, hvor ved bruk av ironi og humor forteller om baronen, baronessen og deres sønn Pangloss som underviser Candide.

Denis Diderot (1713-1784)

Diderot var fransk forfatter og filosof. Han er mest kjent som redaktøren av det første moderne encyklopedi bestående av 35 bind. Han og over 200 medarbeidere, blant dem Jean d'Almbert, Voultaire og Rousseau samlet inn all verdens kunnskap. Det første bindet Encyclopedién kom ut i 1780. Vitenskapelig tankemåte og kritisk holdning til det bestående preget leksikonet. Målet var å nå mennesker for å spre kunnskap så de kunne revurdere sine syn på aktuelle saker og problemstillinger, som religiøs overtro. Encyclopedia regnes som et symbol av Opplysningstiden.

Ludvig Holberg (1684-1754)

Holdberg var nordens største forfatter i tiden 1700-tallet. Gjennom ironiske fortellinger kom han med kritikk av det danske samfunnet. samfunnskritikk. Tekster som dette er reiseromanen Niels klims underjordiske reise (Her kritiserer han de lærde og prester = religion og de med kunnskap) og Peder Paars. Han skrev i alt 26 karakterkomedier, blant dem den kjente Erasmus Montanus(1731). Han ønsket at elevene på skolene skulle lære kun nyttige fag som språk, geografi og historie.

Henrik Wergeland (1808- 1845)

Wergeland regnes som Norges største lyriker gjennom tidene, og den mest betydningsfulle (Venstre)romantiker. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han ønsket gjennom diktningen sin at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet, spesielt arbeiderklassen. Han publiserte derfor folkeopplysningsskrifter. Gjennom blant annet kampen mot jødeparagrafen i grunnloven og kritikken av sosial urettferdighet, kommer også samfunnskritikeren i han frem. Han var altså også frihetsforkjemper både nasjonalt og internasjonalt

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin var en britisk naturforsker. Han publiserte i 1859 boken «Om artenes opprinnelse». Hans teorier om naturlig utvalg, med eksempler om hvordan levedyktige mennesker og dyr overlevde, skapte stor ståhei. Dette fordi hans teorier sto i strid med bibelens skapelsesberetning og menneskesyn. Men den nye vitenskapen fikk stadig større anerkjennelse, som bidro til å skape nye, spennende yrker og fagområder. Kristendommen mistet mye av sin dominerende makt over samfunnet.